I boken "Det usynlige i helbredelse" av den danske forfatteren Helen Gamborg ønsker å belyse at vi alle sammen, til en viss grad, er blinde til hva som angår sannheten. Gamborg sier videre at ingen er i stand til å se hele virkeligheten på en gang. Vi tar ofte utgangspunkt i våre sanser i forhold til det vi kan se og føle eksisterer. Vårt daglige objektive og logiske syn er farget og filtrert av vår kulturelle, religiøse, utdanningsmessige, sosiale og familiebakgrunn. Det vil si at vi oppfatter virkeligheten på forskjellige måter. Og ut fra vårt perspektiv har vi en tendens til å gjøre vår egen sannhet til hele sannheten. Til slutt konkluderer Gamborg med at dersom vi lytter til hverandre i stedet for å kun tro ut fra vårt eget perspektiv, ville vi ha fått et mye mer nyansert bilde av virkeligheten og vært kommet et skritt nærmere sannheten.
For å belyse Gamborgs tanker, kommentarer og påstander, deler vi med denne sufi-historien om de blinde og elefantproblemet (Gamborg, 2013, s. 7-8). Omskrivet fra dansk til norsk.
" Hinsides Ghor lå der en by. Alle innbyggerne var blinde. En konge ankom med sitt følge til et sted tett ved denne byen. Kongen hadde sin hær med og slo leir i ørkenen. Han hadde en mektig elefant som ble brukt i angrep og til å øke folkets frykt.
Befolkningen var ivrig etter å oppleve elefanten, og noen av de blinde fra dette like så blinde samfunnet var så besatt av nyskjerrigheten at de løp ut for å finne den. Da de ikke visste noe om elefantens form, famlet de seg frem og samlet informasjon ved å berøre den. Alle trodde nå, at de visste noe, fordi de hver især hadde følt på en del av elefanten.
De kom tilbake til deres by, var alle ivrige og nyskjerrige etter å høre sannheten fra dem, siden de heller ikke kjente den. De spurte om elefantens form og lyttede til alt hva som ble fortalt.
Mannen som hadde følt på elefantens øre ble spurt om elefantens natur, og fortalte at elefanten var stor, ru, flat og bredt som et teppe. Den som hadde følt på snabelen fortalte at elefantene var som en hul pipe, fryktelig og ødeleggende. Den som hadde følt på elefantens føtter fortalte at elefanten var mektig og fast som en søyle."
Med utgangspunkt i sufi-historien om de blinde og elefantene forsøker Gamborg å vise at hvert enkelt hadde de følt på elefanten, dvs. på elefantens øre, snabel og føtter. Alle hadde de kjent på en del av elefantens kropp. Ingen av dem hadde kjent på hele elefanten. Imidlertid forestilte alle seg noe om elefanten. Og slik kunne de jo argumentere om hvem som satt inne med hele sannheten. Hver enkelt hadde skapt et dyr, som ikke eksisterte, og gjort en del av sannheten til hele sannheten.
Kilder:
Gamborg, Helen (2013) . Det usynlige i helbredelse - en bog om healing og energi. 3. utgave. Helen Gamborg & Forlaget Olivia. JP/Politikens Hus.
Bilde av Suvan Chowdhury: https://www.pexels.com/nb-no/@suvan-chowdhury-37305/